Bevare(s) Soares
[09.12.2009]
Mange var med god grunn skeptiske da ICA ansatte en portugiser for å lede den norske delen av konsernet. Av Reidar Molthe
Etter at svensker og hollendere hadde gjort sitt beste for å ødelegge selskapets økonomi og posisjon i markedet, fikk nordmannen Kongrød alt for kort tid til å rette opp fadesene. Det mente vi den gang, og det mener vi enda. Derfor tilhørte også vi de som var tvilrådige da en portugiser som aldri hadde vært i Norge skulle snu selskapet.
I riktig retning
Soares hadde imidlertid med seg flere suksesser for ICA og Ahold. Ikke minst hadde han fått det til å svinge i Baltikum. Det var viktig. Det medførte at de nederlandske og svenske eierne hadde tillit til Soares. Han fikk legitimitet nok til å frigjøre seg fra sine svenske prinsipaler under snuoperasjonen. Et helt nødvendig verktøy for å få styringsfart.
Problemene i ICA Norge er ikke løst. Selskapet taper fortsatt penger, men underskuddene er kraftig desimert og retningen er riktig. Omsetningen på Maxi og Rimi øker. Den trenden vil fortsette når problembarnet, ICA Nær, omprofileres til Rimi-butikker.
Brekk bekymret
Det norske detaljmarkedet er svært konsentrert og i offentlige etater er det økende bekymring for manglende konkurranse og maktmissbruk i innkjøpsprosessen. Ikke minst har landbruksminister Lars Peder Brekk gitt uttrykk for sterk uro over økende kjedemakt.
Det er viktig for det norske markedet, for leverandører, butikkdrivere og ikke minst for norske dagligvarekunder at vi har flest mulig konkurrerende paraplykjeder.
Fire er i utgangspunktet for få i et marked på langt over 100 milliarder kroner. Vi skulle gjerne sett flere, men tror markedet kan leve med fire rimelig jevnbyrdige aktører i dette enorme markedet. Syretesten på våre resonnementer i så måte får vi kanskje når Brekk blir ferdig med sin matpolitiske baby: Den såkalte maktutredningen.
Trenger ICA
I sitt første intervju med Dagligvarehandelen understreket lavmælte og sympatiske Soares at "all business is local." Han ville tilbake til røttene, satse på norske krefter, og holde eierne på armlengdes avstand. Det ser det ut til at han er på vei til å lykkes. Det er bra for både for ICA og Norge.
Vi trenger et sterkt fjerde alternativ.
Bevare Soares!
I riktig retning
Soares hadde imidlertid med seg flere suksesser for ICA og Ahold. Ikke minst hadde han fått det til å svinge i Baltikum. Det var viktig. Det medførte at de nederlandske og svenske eierne hadde tillit til Soares. Han fikk legitimitet nok til å frigjøre seg fra sine svenske prinsipaler under snuoperasjonen. Et helt nødvendig verktøy for å få styringsfart.
Problemene i ICA Norge er ikke løst. Selskapet taper fortsatt penger, men underskuddene er kraftig desimert og retningen er riktig. Omsetningen på Maxi og Rimi øker. Den trenden vil fortsette når problembarnet, ICA Nær, omprofileres til Rimi-butikker.
Brekk bekymret
Det norske detaljmarkedet er svært konsentrert og i offentlige etater er det økende bekymring for manglende konkurranse og maktmissbruk i innkjøpsprosessen. Ikke minst har landbruksminister Lars Peder Brekk gitt uttrykk for sterk uro over økende kjedemakt.
Det er viktig for det norske markedet, for leverandører, butikkdrivere og ikke minst for norske dagligvarekunder at vi har flest mulig konkurrerende paraplykjeder.
Fire er i utgangspunktet for få i et marked på langt over 100 milliarder kroner. Vi skulle gjerne sett flere, men tror markedet kan leve med fire rimelig jevnbyrdige aktører i dette enorme markedet. Syretesten på våre resonnementer i så måte får vi kanskje når Brekk blir ferdig med sin matpolitiske baby: Den såkalte maktutredningen.
Trenger ICA
I sitt første intervju med Dagligvarehandelen understreket lavmælte og sympatiske Soares at "all business is local." Han ville tilbake til røttene, satse på norske krefter, og holde eierne på armlengdes avstand. Det ser det ut til at han er på vei til å lykkes. Det er bra for både for ICA og Norge.
Vi trenger et sterkt fjerde alternativ.
Bevare Soares!